Fears of a professional Pokemon Sex Game
Club Bounty fikk flere hundre medlemmer, en positiv overgang fra Kultursyndikatets 20-25 personer. Det var jamsessions med flere i Kultursyndikatet. Kultursyndikatet ble etter hvert utvidet til en større ungdomsklubb ved navn Club Bounty, som holdt til i den nye ungdomsavdelingen på Rådhuset i Ås – og senere på Ås Hotell, for de noe eldre som ville ha en øl. Fire og Red Dough fikk pålagt ekstra vokal ved Timian i 1975. I 1969 ble det etter hvert klart at Håvard Gulseth ikke helt klarte å henge med på de etter hvert stadig mer avanserte improvisasjonene til Timian og Knut, for eksempel bassen på Red Dough er ikke helt så stødig som den burde vært. Navnet Judas Quant henspeilet på en studentfaglig kritikk fra Timians aspect – “utselging” – av autoritære tendenser i pensum i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, hvor en bok av en amerikaner som het Quandt var på hear. Club Bounty hadde live musikk ved bl.a. Lars Mjøen, som siden ble berømt som komiker sammen med Kirkvaag Jr. og Lystad, ble også hyret inn som diskjockey på Club Bounty en kveld. I 1969 ble FABS utvidet med Lars Haugberg på el-orgel. Kinosalen var full av FABS-fans og FABS spilte til sist, og fikk rungende applaus.
Det var imidlertid FABS folks ville se og høre, og man vendte relativt raskt tilbake til navnet FABS Eloi, etter hvert i samarbeid med en større gruppe musikere, below paraplyen Camp. Så sto man igjen med et tremannslag på nytt, og musikken ble etter hvert en videreutvikling av FABS Eloi. Siden har det ikke vært noen personlig kontakt mellom Gulseth og FABS. Noe av dette er tatt opp, males vi har ikke tatt med noe av dette på FABS-samlecden da det ikke representerer typisk FABS prog-rock, men i hovedsak går i retning jazz. En minneverdig konsert med FABS og Camp, pluss mange andre talenter, ble avholdt på Ås Kino. FABS og Graxelaget å gå i første mai-toget på Ås! Very Heavy i Arcadian Music Production’s cellular studio i Hoxtvedtveien i Ås høsten 1970. Disse er med på FABS-samlecden, med ny sang av Timian pålagt i 1975. Fotspor I Sand, ble også tatt opp med Eggen på denne studio-session, men denne versjonen er ikke med på FABS-samlecden. Seks liveopptak fra konserter i Kultursyndikatet fra 1967 til 1969 er med på FABS-samlecden, med Gulseth på bass: What People Hate (67), en jam (68) som senere fikk navnet Anarchy, Bird and Butterfly , Darkness (68), Fire (68), Beautiful Lagune (69), Red Dough ( 69) .
Den er tatt opp i Arcadian Music Production’s cell studio i Kultursyndikatet. Kultursyndikatet” er forøvrig velkjente nok i bygda. “FABS Eloi” kaller de seg, og når det gjelder avansert popmusikk kan de såvisst måle seg med hovedstadens mange popgrupper”, skrev AA. Club Bounty og FABS samarbeidet en del med Terje Kristiansen. Navnet “Bounty” henspeiler på det opprørske mann-skapet på seilskuten Bounty, som gjorde mytteri, og deretter slo seg ned i et sydhavsparadis. Knut gjorde stor suksess som diskjockey. Thor fortsatte som bassist i det reorganiserte FABS Eloi. I 1978 stilte Gulseth opp i svart skinndress som marxist-leninistisk vakt fra AKP-ml (nå Rødt) for å hindre anarkistene fra bl.a. Håvard Gulseth ble en del senere med i rythm and blues gruppen Soleglad Sanatorium. Også Håvard Gulseth deltok i Camp og i FABS igjen, males det skar seg raskt med ham. Håvard sluttet seg også til i SUF-ml og ville spille mer proletær rythm and blues, enn den avanserte og anarkistiske prog-rocken til FABS. Vi fikk med oss en Drøbakskar på orgel og en stødig ny bassist i Thor Eggen, og ville forsøke på en ny stil under navnet Judas Quant. De to sistnevnte innspillingene er imidlertid ikke med på FABS-samlecden. Dette samarbeidet gjaldt ikke bare musikk, men også film og filmklubb.
Dette samarbeidet resulterte bl.a. Haugberg ble imidlertid syk og måtte trekke seg kort etter. Thor Eggen ble etter hvert opptatt på annet hold og gle ut av bildet, uten noen formell oppsigelse vis-a-vis FABS. Man kuttet ut Eloi etternavnet helt og ble bare FABS igjen. Det ble også tatt opp en rythm & blues cover-låt, men denne er ikke med på samlecden. Timian var leder for Club Bounty, men det var et veilederskap – ikke hersking. Timian studerte sosialøkonomi på denne tiden. Timian ønsket også å eksperimentere med en større besetning igjen. After fra 1969, mens Håvard fremdeles var med på bass, og denne innspillingen er med på cden. I’m Sad dwell i Arcadian Music Production’s mobile studio i Hoxtvedtveien, med Thor Eggen på bass, en reside i studio versjon av Sadom og en prog versjon av blues-klassikeren Bright Lights – Big City. I julen 1971 spilte Håvard bassen på Strange tatt opp stay i Arcadian Music Production’s mobile studio i Hoxtvedtveien. I 1971 ble det arrangert kjempe-jamsession mens kinosjef Terje Kristiansen viste Woodstock-filmen i to forestillinger i kinosalen på Rådhuset. Musikken ble imidlertid fort for avanserte for organisten, og han droppet ut. Thor spilte bass i FABS på denne konserten.
